Homesick

London er en herlig by, jeg elsker å bo her. Koser meg virkelig og skolen går egentlig helt greit - foreløpig. Men sant skal sier at jeg savner hjemme veldig. Noen dager tenker jeg ikke på det, mens andre dager tenker jeg bare på det. Det er så rart og ikke se alle hele tiden slik som jeg gjorde før. Man tenker på en måte ikke over hvor mye det betyr og ha alle rundt før de ikke er der hele tiden lengre. Heldigvis har flere kommet på besøk og det setter jeg stor pris på. Og det er faktisk ikke lenge til jul hvor jeg kommer hjem i 4 uker. Det er forsåvidt ikke bare menneskene jeg savner.. Jeg savner Ronja(hunden vår), hun kan jeg liksom ikke snakke med.. Også savner jeg maten, selvom det er mye godt her i London så er det mye de ikke har. Pølser feks. som jeg spiste så og si hele tiden, det er ikke det samme her. Jeg savner prior kylling og kalkun. Tror jeg skal spise så mye av det i juleferien at jeg blir lei og aldri vil spise det igjen, haha. Nå kommer mamma og Conrad på besøk den 15 november og det er ikke lenge til - gleder meg veldig til det. Er jo første gang jeg har vært så lenge borte fra familie, så er jo litt rart. Men sånn er det jo når man skal studere, uansett om jeg hadde vært i Oslo eller Bergen for den saks skyld.

Men heldigvis storkoser jeg meg i London. Ting går mye bedre enn jeg kanskje hadde forventet. Jeg tenkte vel egentlig at skole og sånt skulle bli alt for vanskelig for meg, men foreløpig går ting helt greit. Jeg setter også veldig stor pris på alle de norske jentene vi har blitt kjent med, alle er så koselig.